Englevakt!

Hvem voktes av engler og hvorfor?

Jeg har i lengre tid tenkt og fundert på hvem av oss er så heldige å ha englevakt, og hvordan jobber og prioriterer egentlig englene "denne vakten" som muligens er deres hovedoppgave?

I uken som var, leste jeg om flere som uttrykte og priste seg lykkelig over at de hadde hatt englevakt.
Ulykker, på våre ofte dårlige vedlikeholdte veier, riks-og fylkesveier, skjer ofte dessverre, og når de som er innblandet kommer fra ulykken uten fysiske skader av noe slag...ja da sier både de og vi andre, de hadde englevakt.
Altså når vi overlever på mirakuløst vis, da har vi blitt beskyttet/ vernet av et "fenomen", som veldig mange av oss egentlig ikke tror på.

Jeg tenker på den hets og latterliggjøring vår prinsesse Märtha Louise fikk etter sin ENGLESKOLE og boken MØT DIN SKYTSENGEL.

Tror vi alikevel at engler finnes når vi overlever det "store smellet"?
Tror vi på skytsengler?

Sist søndag, tidlig kveld,  kjørte jeg Rv. 25 mellom Elverum og Trysil. Lett snødryss hadde gjort veien noe glatt og sørpete, men langt fra det verste føret jeg har opplevd på denne riksveien.
Det som var utfordringen denne kvelden, var all møtende trafikk, biler/mennesker som var på vei hjem fra forhåpentlig fine dager i Trysil/Trysilfjellet.
Ettersom  trafikken var stor, mest en lang, lang rekke av biler, ja da ble fjernlys en umulighet.
Og det var da, mens jeg satt med skuldrene opp til ørene og stirret så godt jeg kunne på både veien og veikantene, at det slo meg at hvis den store og farlige elgen dukker opp akkurat nå
...ja da får jeg håpe jeg har "englevakt" og overlever sammenstøtet.
For det var ikke mulig å se godt, med lysende i øynene fra alle de møtende bilene!
Og at faren var der, det vet jeg, biler kolliderer daglig med elg i Hedmark fylke.

Tidligere samme dag var det nettopp en bilulykke på denne veien, to biler kolliderte, hvor overskriften i lokalavisen var,-Vi hadde englevakt!-
og det hadde de jo, de kom alle i fra sammenstøtet med livet og helsa i behold.

Hva er så englevakt?
Hva er troen på det som kalles englevakt og skjebne?

Engler finnes i alle religioner, i religioner fra Midt-Østen, Jødedom, kristendom og islam.
I kristendom blir engler omtalt som blant annet beskyttere, -at de sørger for menneskets trygghet og redder oss fra farer.
Noen sier at det var skjebnen som gjorde at de overlevde.
Å tro på skjebnen er å tro at livet er forutbestemt av en ekstern makt, og at livets begynnelse så vel som slutt, er utenfor menneskelig kontroll.
Med andre ord, "Når dagen vår er kommet, så er den der."
Våres dødsdag er forutbestemt, men hvis man unnslipper og overlever alvorlige ulykker, sykdommer etc, er det fordi levedagene ikke er talte ennå...
Denne hjelpa vi får for å overleve, kaller vi ENGLEVAKT!

Hvorfor har da ikke alle mennesker denne beskyttelsen?
Er det ikke engler nok, eller har de andre ting å gjøre...oppe i himmelen?
Hvorfor er det sånn at "dager er talte" for noen i ung alder, mens andre igjen får leve et langt og rikt liv?

Spørsmålene er mange, svarene er få.

Jeg og min familie opplevde i 1973 å miste et kjært familiemedlem, i en trafikkulykke.
Min bror ble 16 år.
Noe jeg har forsonet meg med, og som også har gitt trøst i årene som har gått etter ulykken,
er at "de beste av oss" blir borte fra "vår verden" først, fordi de har fått tildelt andre viktige oppgaver.

Og for meg personlig er det da blitt sånn, at jeg tror det er min kjære bror som er min skytsengel, at det er han som har den viktige oppgaven det er "å passe på" min familie , meg og alle andre jeg har kjær.

Og det føles for meg godt å ha en kjent og kjær... ENGLEVAKT!


-noen opplysninger om engler og skjebnen er hentet fra Kvinneforskermaraton 2007-

Vita Lux

Vita Lux betyr livets lys.

Det jeg her lurer på er hvorfor livet har tatt slutt  for flere kjente personer disse siste dagene?
At lyset har sluknet.

Livet til  journalist, programleder og musiker Knut Nesbø var slutt før helgen,
 likeså  for herr Valebrok, en tidligere sjef i TV2,  og nå  i dag fikk vi høre at Tore Hansen, vokalisten i Unit Five, et populært band fra 70-80 åra, også er død.
Vondt å høre, selv om ingen av de hverken var familiemedlemmer, nære venner eller bekjente av meg.
Men det at alle tre døde etter nokså kort sykdomsforløp, gjør inntrykk og får meg til å tenke.

Tenke på sykdommen kreft og hvor hardt og meningsløst den kan slå til.

Så tenker jeg, hva er egentlig kreft?

Fra Wikipedia leser jeg ;
Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skylles ukontrolert cellevekst eller celledeling.
 I noen tilfeller vil veksten/ delingen vokse unormalt, og vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer. Disse celleklumpene, svulstene, kaller vi ondartede, og det er ikke bestandig medesiner og behandling får de til å slutte å vokse.
Men jeg leser videre at svulster som slutter å vokse etter en stund, gjør lite skade og er ikke farlige.
Det er de som er de godartede.

Jeg leser også at det er over 10 000 personer som årlig dør av kreft, og at det er over
26 000 som blir rammet av en eller annen krefttype....og vi har mange forskjellige typer.
 For oss kvinner er det brystkreft som rammer flest, men for gutta er det prostatakreft.

Dystre tall, men det er flere som overlever sykdommen kreft, enn det er som dør.

Nå vet ikke jeg hva slagst krefttyper de personene jeg nevnte ovenfor, døde av, men det jeg vet er at ingen av oss ønsker å få denne sykdommen.
Dessverre så er jeg redd disse onde celleklumpene ikke bryr seg om hva vi mener og ikke mener.
Men at kreft skyldes både arveanlegg, alder og forskjellige miljøfaktorer, som f.eks. røyking og andre forurensende stoffer, det er de lærde enige om.

For noen år siden, retter sakt 7 år og 8 dager i dag siden, sluttet jeg selv å røyke, og etter den dagen har jeg hverken holdt i en sigarett eller hatt noe sterkt ønske om å begynne på`n igjen.
For meg var det enkelt å stumpe røyken for godt, da jeg innså at jeg ikke lenger ville ta sjangsen på å risikere å bli syk og dø tidlig.
Akkurat det skremte mest, så da min lille nydelige mormorjente på noen år fortalte meg at det var farlig å røyke ,og sa "glad i deg mormor", ja da var det enkelt å stompe røyken.

Men å slutte å røyke, eller aldri begynne, gir ikke noen garanti for å ikke få kreft. Å ta godt vare på seg selv, spise sundt og trene daglig, mener de som kan noe om det, at vi reduserer faren for å bli syk. Jeg tror også at det er viktig at vi er fornøyde og tilfredse med det livet vi lever og ikke går rundt å "bærer" på nag, misunderlse og vonde tanker. 

LEV GODT OG TA VARE PÅ  DITT VITA LUX !

Husk dette!!

Når er nok nok ???

Nok er nå!!!

Hun kan ikke sitte på sidelinjen lenger,
uten å ta til motmæle.
Uten å si at nå er lavmålet nådd i "behandlingen" av et menneske,
et menneske som var lovet troskap, respekt og ære livet ut,
men som ble holdt for narr, og i dag blir utsatt for ren makt arroganse og utpsyking.

At maktdemostrasjonen, løgner, usannheter, sinne, beskyldninger, manepuleringer og
"liksomtolkninger" , nettopp kommer fra en person, som alle for noen år siden likte veldig godt og respekterte, ja det gjør denne saken enda mer vond og tragisk.

Ingen hadde nok noen gang trodd dette om denne personen...ikke i vår villeste fantasi en gang.

Alle mennesker vil en eller annen gang møte på og oppleve vonde ting, motgang kan gjør oss sterkere, kan gi oss bedre forståelse av oss selv, og gi en rettesnor for fremtiden.
Men det hun nå tar til motmæle mot, og fordømmer på det sterkeste, er handlinger fra en psykopat. 
Eller en som blir manepulert av en psykopat.
Og det skal det nå bli slutt på!

Mennesker hun kjenner og er glad i, har det vondt.
Er redde.
Hun trøster og prøver så godt hun kan å være både klok og sterk,
og en ting vet hun...

denne personen er ikke "øvrigheta", selv om det har virket sånn lenge.
Vi er mange som ikke lenger vil bare "sitte rolig å se på"
og  vi  godtar ikke lenger at denne personen gjør livet til et helvete for andre.

NÅ ER NOK NOK !!!

Alenetanker en søndags kveld.

Dagene som går.

Det er så mye jeg skulle ha gjort, så mye jeg skulle ha lest og lært, og så mye jeg skulle ha sett og opplevd.
Jeg mener ikke med dette å si at alt dette "mye" snart er for sent...neida, inni meg er jeg fortsatt ung, "fremadstormende" og med alle muligheter foran meg...tror jeg og håper jeg.
Men jeg er femti  og litt +, og for å si det som det er,  jeg juger på alderen så fort jeg kan!!!
Jeg trekker ikke i fra veldig mange år, men sånn ca. 4-5 kan det nok bli...det kommer an på dagsform og setting.
Hvorfor?
Er det fordi jeg merker at dagene og ukene går fortere og fortere ?
Er det fordi jeg ikke har bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor?
Kan det være fordi jeg ikke liker tanken på at  min kropp skal forfalle og forandres litt etter litt... 
eller er det fordi jeg ikke har funnet min soulmate, den eneste ene som kan gi meg følesen av "å ha kommet hjem".

Jeg har de siste årene sett og opplevd hvor fort livet kan forandres.
Et nært og kjært familiemedlem har fra å være mobil, selvstendig og sånn nogen lunde frisk, opplevd å bli det motsatte i løpet av timer. Og det vil vedvare livet ut.

Kanskje det er derfor jeg nå ønsker å realisere planer og "det jeg skulle ha gjort"...
veldig få om noen,vet hvordan og når livet tar en annen retning.
Det er viktig å leve mens en gjør det...eller har det.

Men tro nå ikke at jeg er deppa her jeg sitter og skriver, for det er jeg langt i fra.
Jeg er optimist, tror at våren er rett rundt hjørne, og ofrer ikke en tanke på at primstaven i dag melder at vi nå er akkurat halvveis i snømengden!!

Og det aller aller beste...det er veldig mange kjekke høye mørke menn å velge i på Møteplassen!!!
FREMTIDEN SER LYS UT, den blir hva jeg gjør den til !!!